Fjellsprengning er en teknikk som brukes til å bryte opp fjell og stein ved hjelp av eksplosiver. Denne metoden benyttes i ulike konstruksjonsprosjekter, som vei- og jernbanebygging, tunnelarbeid og gruvedrift. 

• Tidlig bruk: Enkle metoder som sprekning med kiler og oppvarming fulgt av nedkjøling ble brukt før eksplosiver. 

• Moderne tidsalder: Oppdagelsen av krutt på 1600-tallet og senere utviklingen av dynamitt av Alfred Nobel på 1800-tallet revolusjonerte fjellsprengning. 

• Kontrollert sprengning: Nøyaktige beregninger for å kontrollere retning og mengde av sprengstoff som brukes. 

• Sekvensiell sprengning: Bruk av flere mindre ladninger som utløses i rekkefølge for å minimere vibrasjoner og skader. 

1. Planlegging: Omfatter geologiske undersøkelser og sikkerhetsvurderinger.
2. Boring: Boring i fjellet der eksplosivene plasseres.
3. Lading: Plassering av eksplosiver og tennere.
4. Sikkerhet: Evakuering og varsling.
5. Detonasjon: Kontrollert avfyring av eksplosivene.
   
6. Kontroll: Bergsprenger kontrollerer resultat på sprengning. 

• Strenge sikkerhetsrutiner for å beskytte mennesker og nærliggende strukturer. 

• Bruk av måleutstyr for å overvåke vibrasjoner og redusere risikoen for skader. 

• Minimering av støy og støv. 

• Gjenbruk av steinmasser for miljøvennlige prosjekter. 

• Restaurering av landskapet etter ferdigstillelse. 

• Infrastruktur: Bygging av veier, broer og tunneler. 

• Gruvedrift: Utvinning av mineraler og steinmaterialer. 

• Energi: Konstruksjon av vannkraftverk og dammer

• Bruk av droner: For kartlegging og overvåkning. 

• Digital modellering: 3D-modeller for presis planlegging og utførelse. 

• Automatisering: Fjernstyring og automatiserte bore- og sprengningsprosesser.